Datakvalitet

Datakvalitet1Vi i eMap setter oss høye mål når det gjelder kvalitet på våre produkter. Når det gjelder innhold er det dessverre slik at våre eksterne datakilder ikke alltid har den kvalitet vi ønsker å ha i våre sluttprodukter; dessverre.

Av de feilene som oftest er å finne i datakildene, kan vi nevne:

  • Sein oppdatering — I mange tilfeller kan det gå fem år eller lenger før en ny veg, eller et hus kommer med i kartdataene.
  • Feilkoding av bygninger – Vi har funnet mange eksempler på feilkodinger i GAB som har forplantet seg til nasjonale datasett som N50 og N250.
  • Rot i datasettet — Vi har eksempler på at objekter har ligget dobbelt eller flerdobbelt i datasettene.
  • Manglende topologi — I N50 danner ikke vannsystem en sammenhengende topolgi. Bekker møter ikke vannkontur i knutepunkt, noe som gjør at vi ikke kan kjøre noen av våre filtre.
  • Manglende kartografisk koding — Selv om dataene kalles "kartdata", er det ikke informasjon i dataene som gjør det enkelt å koble grafisk stil til dataobjektene. F.eks. er det mange symboler, bla. vegbommer, som skal ha rotasjon i kartet, uten at det er gitt en vinkelverdi i kilden. I N50 er det heller ingen attributt i bygningspunktene som angir symbolklasse.
  • Manglende eller feil i stedsnavn — Mange stedsnavn i kartbasene er feilstavet. Videre tar det ofte lang tid før vedtak om skriveform på stedsnavn (navnevedtak) kommer med i våre kilder. Videre er det mange stedsnavn som er i aktivt bruk blant befolkningen i et område som ikke er med i noen navnebaser.
  • Manglende temaer — Det er mange temaer som vi gjerne skulle hatt i våre kart, men som det ikke finnes kartdata på. Eksempel på dette, er punktdata for rundkjøringer eller arealbruk i bebyggelse. I mange av disse tilfellene må vi inn å digitalisere selv fra annet tilgjengelig materiale.
  • Utdatert stisystem — Stisystemet i offentlige data er ofte helt meningsløse. Stier i N50 kan være synfart manuelt for 50 år siden, og nøyaktigheten kan være dårlig, eller stien kan ha stått ubrukt og er gjengrodd. Stier i kommunale data er ofte kun tegnet inn der de er synlig i flyfoto. Dertil etableres det hyppig nye traktorveger i forbindelse med hogst, og som raskt gror igjen etter at hogsten er avsluttet.
  • Manglende kraftlinjer — Kraftlinjenettet i N50 har ofte store mangler. Det er heller ikke skille mellom store og mindre kraftlinjer.
  • Objekter som ikke finnes — Vi har avdekket flere steder at datasett inneholder bygningspunkter hvor det ikke er noen bygning, og det har heller aldri vært noen bygning der (se kartet over).

Datakvalitet2Vi i eMap bruker derfor mye tid på å gå igjennom og kvalitetssikre dataene, dels for å rette opp i feil, men også for å tilrettelegge dem for optimal kartografisk presentasjon. Vi søker også å utnytte lokalkunnskap hos våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere for å sikre innhold i områder hvor vi selv ikke er lokalkjent.

Vi anbefaler at stier gåes opp med GPS, særlig i skogområder; på fjellet kan vi ofte se stien i ortofoto dersom slike finnes.