Karttyper

Det er mange måter å klassifisere kart på. Den mest innlysende måten er å klassifisere etter kartets innhold og formål. Her finnes det tre hovedtyper:

• Topografiske kart: Kart hvor selve terrenget sammen andre synlige objekter i landskapet er det bærende elementet. Også disse kartene kan inneholde noen relevante temaer utenom det rent topografiske. F.eks. vil det være naturlig at et topografisk vegkart også inneholder temaer som severdigheter og overnattingsmuligheter.
• Tematiske kart: Kart som prøver å formidle geografiske forekomster eller fordeling av ett eller flere temaer. Dette kan være kvalitative (nominelle) ting som planarealer eller trekkruter for reinsdyr, eller det kan være kvantitative ting som gjennomsnittsinntekt per innbygger for kommuner. Også tematiske kart må ha med et visst minimum av bakgrunnskart (topografisk) for å vise hvor ting ligger. Men det skal ikke være mer enn akkurat nok, ellers vil bakgrunnskartet slåss mot hovedtemaene om oppmerksomheten.
• Tekniske kart: Kart som dokumenterer beliggenhet av tekniske installasjoner og anlegg som vann- og avløp, fortauskanter, strøm- og telekommunikasjonsledninger osv. De tekniske kartene er det for det meste kommuner og de aktuelle fagorganisasjonene (og underleverandører av disse) som holder på med.

Kart kan også klassifiseres etter persepsjonsnivåer:

• Lesbare kart: Kart som inneholder så mange informasjonsvariable at de ikke gir et globalt persepsjonsnivå. Brukeren klarer kun å lese ut ett symbol av gangen.
• Sebare kart: Kart med et globalt persepsjonsnivå, og hvor man enkelt kan se hvor ulike forekomster er lokalisert.
• Kommuniserbare kart: Kart hvor man umiddelbart får en forståelse av kartets innhold og de mønstre karttemaene måtte danne. Ved å betrakte dette kartet kan man umiddelbart kunne svare på spørsmål av typen: hvor har vi? og hva har vi?